Begravelse
Døden kommer før eller senere til oss alle. Enten den kommer stille og ventet, eller brått og uventet. Det vil være en naturlig konsekvens av livet, - en erfaring vi aldri kan velge bort.
Vår erfaring med menneskene vi har møtt er at gravferden er en viktig del av sorgprosessen. Vår rolle er å legge til rette alt det praktiske slik at gravferden kan få bli en minneverdig og fin opplevelse. En verdig avskjed som speiler den dødes liv og som legges opp slik dere som pårørende kjenner det rett og riktig.
Savnet kan vi ikke ta bort, men vårt håp og vår målsetting er at samarbeidet med oss kan oppleves som trygg bistand i sorgen.
Seremonien
For mange er gravferdsseremonien den siste avskjeden med avdøde. Dagen da vi skal ta farvel med en vi er glad i, hedre et levd liv.
I Norge holder de aller fleste en gravferd etter statskirkens ordning. Men vi er behjelpelig med å tilrettelegge seremonier etter alle livssyn og religioner. Man kan velge å følge et trossamfunns ordning, eller velge å ordne en gravferd etter eget mønster.
I Den norske kirkes ordning har man utarbeidet en felles liturgi for hele landet, dog med visse lokale variasjoner. Denne seremonien er inndelt i en personlig del med minneord, og en kirkelig del med tekstlesning og andaktsord med bønn.
Sang og musikk er for mange en viktig del av seremonien. Musikken er en fin mulighet til å være med å hylle avdøde. I konferansen med oss er vi behjelpelig med å finne frem alternativer.
Begravelse eller kremasjon?
Valget mellom begravelse og kremasjon kan for mange være et vanskelig valg. Ikke alle har ytret et ønske om hva som skal skje med legemet etter at man er gått bort. Da er det opp til de etterlatte å avgjøre. Dette valget må baseres på de etterlattes følelser og skjønn. Ofte vil tradisjoner i familien gi en pekepinn på hva den avdøde selv ville. Har avdøde selv arrangert en gravferd? Hvilket valg ble da tatt? Dette kan si noe om hva avdøde selv mente.
Dette er for mange vanskelig å snakke med de nærmeste om. Spør derfor gjerne venner av avdøde om de vet hva han eller hun ønsket. Dette kan kanskje gi svar på det vanskelige spørsmålet.
Dersom man velger kremasjon er det mest vanlig at urnen settes ned på en kirkegård enten på eget eller anonymt gravsted. I de senere år er det gitt tillatelse til å spre asken på godkjente steder enten ved fjellet eller på sjøen. For andre steder må det søkes spesielt.
Det er fylkesmannen som gir tillatelse til dette, og det må være avdødes eget ønske. Dersom ikke avdøde selv har søkt om askespredning må dette ønsket bekreftes av to myndige personer. Byrået er selvfølgelig behjelpelig med opplysninger og de nødvendige søknadene. Det er ikke vanlig at den som forretter deltar ved denne delen av seremonien, og prester i Den Norske Kirke er ei heller pliktig til å forrette ved en slik gravferd.
Mange er usikre på om barna bør være med i begravelsen eller ikke. Generelt bør barn få være med i hvert fall fra de er 4 år. Barn har like stort behov for å uttrykke sin sorg som voksne, men det uttrykkes ikke alltid på samme måter. Barn veksler raskt mellom glede og sorg - lek er en viktig del av hverdagen også for et sørgende barn. Vi må ikke tro at dette betyr at de skal "spares for" eller "beskyttes mot" sorgen sammen med resten av familien. Allerede fra 3 års alderen er barn opptatt av død. Dersom de voksne møter dette med åpenhet, og legger til rette for barnas sorg, er det godt og viktig for dem å delta.
Det er viktig å lage gode rammer for barnas deltagelse i en begravelse. Forklar på forhånd at det kommer til å være mye blomster, hvor kisten skal stå og hvordan det vil se ut. Det er fint å kunne gå inn i seremonirommet og se før begravelsen, og så ta en tur ut igjen og snakke om hvordan det oppleves. Forklar også at det er naturlig at voksne gråter og er lei seg fordi vi er glade i hverandre og er lei oss når en er død. Dersom foreldrene er usikre på om de selv er i stand til å ta vare på barna under begravelsen, er det fint å finne noen andre som barna har tillit til, men som ikke sto avdøde så nær, som kan være med barna.
Ta gjerne kontakt med den som forretter på forhånd for å snakke om dette. Det finnes også gode barnebøker om begravelse og om barn og sorg, som kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barna.
Begravelsesbyrået kan tilby en rekke tjenester i forbindelse med et dødsfall. I samråd med de pårørende kan vi utføre disse tjenestene på vegne av, eller sammen med dem.
Salmer, sanger og musikk
Let’s Start Planning the Best Day of Your Life
Sorg - veien videre
Barn i begravelsen
Følelser, tanker og minner formidles gjerne gjennom ord, men for mange uttrykkes dette også gjennom musikk. Nettopp derfor er musikken etter hvert blitt en viktig del av seremonien.
Gjennom musikken har man mulighet til å skape en flott og verdig ramme rundt gravferden - til minne, honnør og ettertanke.
Vi vil i konferansen mellom oss presentere salmer, sanger og musikk som forhåpentligvis kan inspirere, samt gjøre valgene enklere i forhold til utvelgelsen av musikk.
Salmer/sanger inngår ved enhver seremoni med kirkelig deltagelse eller livssynsnøytrale seremonier. En seremoni vil som oftest inneholde en til tre salmer/sanger. Solosang eller instrumentale innslag kommer i tillegg til dette.
Vi i begravelsesbyrået har kjennskap til, og er behjelpelige med å skaffe til veie dyktige solister innen sang, trompet, fiolin, gitar, saksofon etc.
Når vi mister noen som står oss nær, skjer det noe med oss. Livet blir forandret. Vi opplever det å miste våre nærmeste veldig forskjellig, og har derfor ulike behov på veien videre.
Livet fortsetter, og om man vil eller ei må man ta det neste steget selv. Mange opplever usikkerhet i forhold til venner og bekjente som har hatt dødsfall i familien, og det kan derfor være vanskelig å ta kontakt. De aller, aller fleste setter likevel stor pris på et håndtrykk, et smil eller en klem.
Mange opplever at man trenger venner mer enn noensinne når man mister noen man er glad i.
Noen ganger kan døden komme brått og uventet. Man kan reagere på forskjellig vis. Noen med gråt og smerte, sjokk og fortvilelse, andre kan oppleve fornektelse og maktesløshet.
De aller fleste får likevel oppleve å bli gammel. Noen bor hjemme hele livet, andre har omsorgsbehov som gjør det nødvendig å flytte til et alders- eller sykehjem. Når døden inntreffer, vil man som nærmeste pårørende oftest føle savn og vemod over et liv som er avsluttet.
Det finnes personer i lokalmiljøet som kan kontaktes, dersom man føler behov for profesjonell hjelp i sin sorg; Prester, helsepersonell, sorggrupper eller andre medmennesker. Begravelsesbyrået kan gi mer informasjon om dette.
Under finner du linker til nyttig informasjon knyttet til spørsmål du vil møte når du opplever et dødsfall: